Iskongress 2019
9.-10. november 2019
Iskongressen 2019 var et samarbeid mellom Skridskonätet og Skiforeningens turskøytegruppe (STG) som var ansvarlig for arrangeringen sammen med DNT Vansjø. Kongressen fant sted helgen 9.-10. november på Sørmarka konferansehotell i nærheten av Oslo. Det var ca 190 påmeldte.
Takk for to intense dager med faglig utveksling og hyggelig samvær! Turrapporten ligger her.
Inspelningar av några av presentationerna (Anders Gerestrand)
Åpning
Kongressen ble åpnet med en liten filmsnutt av Tor Eckoff aka Apetor for å slå an tonen: Roligare och trevligare på isen! Han ble ropt opp på scenen etterpå og Rolf stilte ham noen spørsmål. (plenum)
Skøyting i nærområdet (Rolf Utgård, Oddvin Lund) (presentasjon)
Rolf og Oddvin presenterte skøytekulturen i Osloområdet og Norge med linjer tilbake i tid og en gjennomgang av dagens situasjon og miljøer. (plenum)
Presentasjon av Isguide (Håvard Tørring) (presentasjon)
Norska drömmeturar (Maria Lindqvist og Lars Petterson) (presentasjon) (film)
Maria og Lars har de senere sesongene forbløffet og imponert skøytemiljøet med reportasjer fra mange spektakulære og spennende turer i den norske fjellheimen, turer svært få har gjort. De to viste bilder fra turene og fortalte hvordan det er å bli grepet av norske fjellvann. (plenum)
Åkning på gränsen (Carl André) (presentasjon) (film)
Svenske skøytere har de siste årene i økende grad innvadert norske vann, i takt med varmere klima og dårligere isforhold i Sør-Sverige, men også fordi man har oppdaget mange flotte vann på andre siden av grensen, og omdefinert nærområdebegrepet. Calle fortalte om hvordan skøyterne fra FF Strömstad-Tanum har gjort norske innsjøer til sine «hemmavatten». (ca 80 tilhørere)
Säkerhetsrelaterade erfarenheter från de två senaste säsongerna (Johan Porsby) (presentasjon)
Johan presenterte risikoer ved turskøyting - drukning og fallskader - og gikk gjennom hendelser fra de to siste sesongene. 2018/2019 var en rolig sesong sikkerhetsmessig til tross for stor aktivitet. I 2017/2018 var det flere alvorlige hendelser, bl.a. relatert til is som kollapset over store flater. Johan oppsummerte med fokus på viktigheten av å kjenne til hvor isen typisk er svak (sund, munninger, vindbrønner, iskanter), samt hva som er farlig is (store flater med tynn eller dårlig is, smale isbrygger, risiko for isdrift, våris). Oppfordringen hans til alle turskøytere var: Ha selskap og godt utsyr, hold avstand til den som går først, og legg alltid inn en buffer så du tåler at det skjer uforutsette ting. (ca 55 tilhørere)
Skridskonätet i siffror - och historierna bakom (Palle Zetterstrand) (presentasjon)
Tilhørerene fikk en gjennomgang av en del av tallmaterialet som Skridskonätet har i sin database. Tall og statistikk fra flere år tilbake ble krydret med gode historier fra Palle, godt hjulpet av aktive tilhørere. Dette ble et innblikk i hvor mange som hadde lest forskjellige rapporter, så vel som det mest sette bilde, og mest leste isobservasjoner. Januar er måneden med flest turrapporter. Vinteren 2011/12 var sesongen med flest «vel åkbar» is. FF Strømstad-Tanum har flest «isobsar» per medlem. Til slutt kan det nevnes at vinteren 2016/2017 ble det notert nesten 2000 ismeldinger, det er flest hittil per sesong. (32 tilhørere)
Är israpportörsrollen på väg ut, behövs israpportörer i framtiden? (Bengt Stridh, Jan Lindbäck) (presentasjon BS) (presentasjon JL)
Israpportörens roll har förändrats i och med införandet av Skridskonätet. Förr var israpportören förenings schaman som med studier av is i tunnor hemmavid förutspådde var de bästa isarna skulle finnas och där utvald info förmedlades via telefonsvarare. Idag har alla medlemmar tillgång till i stort sett samma information som israpportörerna, vilket gjort att israpportörens roll idag mera blivit att vara tursamordnare. En idé kan vara att stärka samarbetet mellan föreningar för att kunna erbjuda medlemmarna lockande turer på bortaisar. Sedan ett antal år har några föreningar infört ett poolsystem av ledare där poolerna ansvarar för ledarbemanningen under en vecka. Varför gjorde man det? Vilka är erfarenheterna i dessa föreningar? Skulle den gruppen även kunna utlysa turerna och sköta israpporteringen? Det var lagt opp til mye innspill fra salen. (43 tilhørere)
Kulturforskjeller Norge-Sverige (Mårten Ajne, Rolf Utgård)
Rolf og Mårten hadde en forrykende og munter samtale (ledet av Pollyanna von Knorring) om skøytelivet på begge sider av grensen og mulige kulturforskjeller. Med glimt i øyet og velformulerte replikker belyste de temaer knyttet til organisering vs. anarki, svensk vs. norsk formasjon på isen, gruppe vs. individualitet, kilometerjaging vs. bålbrenning, sjekklister vs. risiko på eget ansvar. Mårtens oppsummering rommer kanskje det hele: svensker er engstelige og organisatoriske, nordmenn er risikovillige og optimistiske! Vi gikk feststemte og beriket ut av samtalen og alle lærte nok noe om fordeler og ulemper ved ulike måter å være på tur på. (over 100 tilhørere)
Friluftsfrämjande: Från livrädd til hängiven (Jessica Lindqvist) (presentasjon)
Tilhørerne fikk innblikk i Jessicas vei til å bli en hengiven turskøyter. Etter en trang start med mye prøving av utstyr over flere år, ble stabilitet viktig for trygghetsfølelsen. Å kunne klare å gå riktig teknisk på skøyter, ble avgjørende. Etter stabiliteten og tryggheten, kom etter hvert gleden, lekenheten og dermed hengivenheten. Plumpeøvelsen ble også viktig for å føle trygghet. Selvsagt skal en ikke presse nybegynnere til øvelser de ikke er bekvemme med, som for eksempel råkpassering, var et viktig budskap. Å lede nybegynnere må innbefatte punkter som informere, spørre, lytte, skøye litt (ufarliggjøre) og skape delaktighet. (25 tilhørere)
Friluftsfrämjande: Nätverkande mellan lokalavdelningar och grunnkurs for nya deltakere (Carl Craaford)
Friluftsfrämjande i Sverige har 13830 medlemmer fordelt på 263 lokale foreninger. Av disse finnes det 56 lokalforeninger med til sammen 4738 skøyteinteresserte medlemmer som ikke er aktive turskøytere. Ved å opprette fadderforeninger i nærområdene med aktive turskøytere, kan en nå disse som er interesserte, men passive. Her kan også inngå en kontakt med Skridskonätet for å lære å lese om for eksempel «isobsar». Dessuten ble det foreslått å lage et kurs som innbefatter:
- Et teorikurs med iskunnskap, opplevelse, utstyr og «plumpetrening» som trening oppå isen.
- Et kurs med skøyting på bane
- Et kurs med skøyting på islagt vann, som en slags eksamen.
(25 tilhørere)
Nytt på Skridskonätet (presentasjon fra styrelsen)
Ingen omkomne på is i Norge sist vinter - om NVEs sikkerhetsarbeid, ismodell, satelittbilder og datainnsamling ved crowd sourcing (Ånund Kvambekk, Ragnar Ekker fra NVE) (presentasjon)
Foredragsholderne orienterte om NVEs nettportal varsom.no. Under denne paraplyen finnes bl.a. funksjonalitetene isvarsling og iskart.no. Iskartet fungerer bra også på mobil. Videre finnes innsamlingsverktøyet regObs. All informasjon på sidene er åpen.
NVE orientert også om hvordan de har utviklet sin ismodell, hvor de kombinerer data om temperatur og snø for å gi prognose for isvekst og snø på is. På deres nettsiden finnes også NVEs «isskole» som kan leses som en sammenhengende tekst og gir kunnskap om ferdsel på is. (ca 75 tilhørere)
Säkerhetskultur i Finland - plurrar vi mer sällan? (Carl Eric Schalin) (presentasjon)
Carl Eric presenterer tallmateriale fra turrapporter på Skridskonätet og reflekterte over mulige forklaringer på i de overaskende forskjellene i antall plumpinger i hhv. Finland og Sverige. (33 tilhørere)
På isen med svaga ben – erfarenheter av sparkstöttingar och sittkälkar på isfärder (Seppo Sihvonen) (presentasjon)
Seppo snakket om hvordan man kan ha med folk med bevegelseshemninger ut på isen ved hjelp av spark eller kjelker og pekte på noen av utfordringene som oppstår i denne forbindelsen. (30 tilhørere)
Skating in The Land of the Rising Sun (in the season of the rising kilometers) (Krister Valtonen, Rob Mulders) (presentasjon)
Krister og Rob fortalte om og viste bilder fra sin skøytetur på øya Hokkaido i Japan i januar 2019 - her er det bare ta kontakt for å få råd og tips hvis man planlegger en lignende tur! Til slutt snakket Rob også litt om hvordan det er mulig å komme opp i 5000 km på skøyter i løpet av en sesong: ved hard prioritering... (innlegget startet med 28 og endte med 51 tilhørere)
Når ulykken er ute, kan rask og riktig innsats fra nødetatene være avgjørende for liv eller død (Morten Holtberget (fagsjef for redningsdykkere i Oslo brann- og redningsetat), Erland Krokan (PR-ansvarlig i Norsk Luftambulanse) og Arve Røtterud (innsatsleder fra Oslo-politiet) (presentasjon OBRE, presentasjon NLA)
Representantene for nødetatene presenterte først sine organisasjoner og oppgaver, og hvordan de samarbeder i forbindelse med redningsaksjoner. Deretter ble åpnet for spørsmål fra salen. Rolf ledet samtalen. Det ble bl.a. påpekt at vi skøytere er interessert i konstruktivt samarbeid og er en ressurs for nødetatene og frivillige organisasjoner som Røde Kors og Redningsselskapet når det gjelder iskunnskap og redning av personer som har gått gjennom isen. (plenum)
Isar via satelittar. Fynd og fällor (Terje Johnsen, Olov Bergqvist, Thure Björck) (presentasjon)
Hvilke erfaringer har vi høstet med bruk av satelittbilder til å finne is og å stake ut en farbar vei. Hvilke verktøy benytter vi? Hva leser vi ut av bildene – finner vi de fine isene eller blir det feiltolkninger og bomturer? Terje, Olov og Thure viste hvordan de går fram og delte sine erfaringer. (89 tilhørere)
Erfarenhet och lärdomar för framtiden från två svåra långfärdsskridskoolyckar (Anders Norr, Lars (Ludde) Lundin) (presentasjon AN, presentasjon LL)
Anders og Ludde presenterte klubbenes innsats i forbindelse med dødsulykkene på hhv. Stråken og St Kedjen, både under redningsaksjonene og i etterkant, og gjorde rede for sine erfaringer. Det var stort engasjement i salen og det ble stilt mange spørsmål etter presentasjonene.
Stor eller liten klubb - ledarskap och organisation (Sigge Wikander, Edgar Barsjø) (presentasjon)
Sigge og Edgar fra hhv. Nordens største skøyteklubb SSSK (118 år gammel, ca. 10.000 medlemmer) og den relativt nystartete DNT Vansjø (10 år gammel) presenterte sine utfordringer mht. ledelse og organisasjon av turer, kurs og sikkerhetsarbeid.